Det finnes en god og enkel metode for beregning av lønnsomhet, nemlig den såkalte Nettonåverdi-metode (NNV).

NNV anses her for å være den beste metode for beregning av lønnsomhet, selv om det også eksisterer andre metoder som tilbakebetalingstid og internrentemetoden, men det er noen svakheter knyttet til disse som ikke NNV er plaget av.

Matematiske modeller er ikke styrende

Før NNV-metoden beskrives i detalj, kan det være verdt å være oppmerksom på at det ikke er nok ressurser i form av hverken penger eller organisatorisk kapabilitet til å utføre bare en brøkdel av alle tiltak som er lønnsomme. Så hard prioritering er nødvendig. Det gir neste problem: selv en perfekt modell benyttet korrekt har lite å si i forhold til disse prioriteringer. Prioriteringer utføres av enkeltindivider eller grupper, men vår mentale “virkelighet” er veldig ulik fra hverandres (det ser vi i sakens natur selvfølgelig ikke selv). Når informasjon som mottas alltid settes i individuelle, mentale kontekster eller “virkeligheter”, så betyr det også at selv rasjonelle individer med perfekte modeller ikke nødvendigvis kommer til samme konklusjoner. Så i et urealistisk best case med rasjonelle individer eller grupper, ville det fortsatt være naivt å tenke på lønnsomhetsberegninger som objektive orakelsvar.

I tillegg til illusjonen om at det finnes en mulig teoretisk objektivet for mest lønnsomme beslutninger, så er det selvfølgelig heller ingen som er 100 % rasjonell. Derfor er det heller ingen tvil om at mange investeringer er gale, og mange som burde ha vært realisert, ikke blir det. Eksempler på økonomisk, irrasjonelle beslutninger er utallige, men de fleste kjenner sikkert igjen at alle har en sjef og også sjefen har en sjef. Og fordi sjefer alltid bedømmes hardt i forhold til budsjett, så er førsteprioritet for de fleste også at inneværende budsjett overholdes og neste års budsjett ikke økes mer enn hva malen tilsier. Utallige andre faktorer eksisterer som i bunn er sosiale og bunnet til menneskelig psykologi, men som på overflaten manifesterer seg som lønnsomme og objektive valg.

Som om alt dette ikke var nok, så er kvantifisering av de største verdiene slett ikke mulige i en lønnsomhetsberegning. Hva er for eksempel den langsiktige verdien av å bedre kvaliteten på produkter og leveringsregularitet? Sannsynligvis stor og avgjørende for langsiktig overlevelse, men umulig å beregne.

Lønnsomhetsberegninger er likevel et nødvendig verktøy og “aritmetikken” må være korrekt. Et godt business innebærer gjerne også  involvering av de som er tett på produksjonsprosessene med gode forutsetninger for å skjønne viktige, økonomiske faktorer som fort kan gå under radaren.

Nåverdi

Et viktig prinsipp er at en krone i dag alltid er mer verdt enn en krone i morgen. Årsaken er at en krone “i dag” vil generere inntekt fra start hvis den investeres i aksjer eller lånes bort osv. Det som kan tjenes på denne vis kaldes for alternativkostnaden.  Det vil si at hvis 100 000 er gjemt i madrassen hjemme, og renten på en sparekonto er 3 %, så taper man 3000 i alternativkostnader og madrassen er da ikke det mest lønnsomme alternativet. På samme vis kan bedriften velge å investere 100 000 i kapitalmarkedet og kanskje forvente 5 % avkastning. Bedriften kan også velge å investere i en ny maskin, men da må maskinen leverer mer end 5 % forventet avkast, da 5 % i dette tilfelle er alternativkostnaden. De 5 % kaldes for diskonteringsrenten.

Et annet eksempel er alternativkostnaden knyttet til å ha ting på lager. Dette er en kostnad som er lett å overse av de som har rettigheter til å utføre innkjøp i den daglige driften. Men et lager med reservedeler og råvarer har også en alternativkostnad, så ved en diskonteringsrente på 5 % og en lagerbeholdning med verdi på 10 000 000, er alternativkostnaden 500 000 i året. Så hvis lagerbeholdningen kan reduseres til 8 000 000, så har man tjent 100 000 i spart alternativkostnad. En annen og ofte enda viktigere årsak til å ikke binde opp for mye kapital på lageret er behovet for likvide midler. Likviditet vektes høyt og lav likviditet vil være en alvorlig hemsko og kan ende med konkurs selv om driften i seg selv er lønnsom.

Utover størrelsen på investeringsbeløpet og diskonteringsrenten, så må man også vite den årlige kontantstrømmen fra investeringen.

Kontantstrøm

Investeringen foregår i år null og etterfølgende år er de positive kontantstrømmer som gjerne skulle materialisere seg gjennom større kapasitet, mindre ressursspill el. lign. som investeringen skal få æren for. I år null er kontantstrømmen oftest negativ. Hvis man kjøper en oljerigg, blir kontantstrømmen i år null negativ med noen milliarder (på grunn av investeringskostnaden), men etter kort tid skal kontantstrømmen gjerne bli positiv med noen hundre millioner i året på grunn av oljesalg.

Diskonteringsrente

Det er sjelden åpenlyst hva denne bør velges til, men den bør avspeile risikonivået på investeringen. Det betyr at den må være betydelig høyere enn bankens innlånsrente.

Beregning NNV

I eksemplet for beregning av NNV nedenfor er diskonteringsrenten hevet til 8 % fordi risikoen ved investeringen vurderes som lik en alternativ disponering med avkast på 8 %. Investeringen ventes ikke å gi tilbake noe før år 2 (som det framgår av kontantstrømmen). Nåverdiene beregnes så hver for seg i hvert år. Til slutt summeres alle kontantstrømmene fra og med år null, og denne summen er netto nåverdi.

En liten detalj: Ved kontrollberegning med Excel-funksjonen “NNV”, skal investeringskostnaden ikke inkluderes i den innebygde formel, men legges til formelen separat (investeringskostnad representert med B4 nederst i Excel-utklippet). Dette dog kun hvis investeringen skjer først i perioden, og i praksis har det nok lite å si i hvilke av de to alternativer kontantstrømmen plasseres.

I eksemplet her er NNV negativ, og det betyr ganske enkelt at investeringen ikke er lønnsom. Hvis NNV er positiv, så er også investeringen lønnsom uansett størrelsen på tallet. Som nevnt gjennomføres likevel ikke alle investeringer selv om de er beregnet til å være lønnsomme. I tillegg til å være styrt av budsjett, følelser og politikk, så vil det være lønnsomme investeringer som ikke gjennomføres fordi folk i organisasjonen ikke har tid til å ta ansvar for prosjektering, utførelse og oppfølging i en allerede travel hverdag. Men hvis man har tilgang til kapital på markedsvilkår, så vil det i prinsippet være feil å ikke realisere prosjekter med positiv netto nåverdi.

Det kan nevnes at innen vedlikehold eksisterer det en spesiell type vedlikeholdsstrategi, Value Driven Maintenance, som bygger på identifisering og kommunisering av verdien av vedlikeholdet uttrykt i nettonåverdi.